ATB og flere nye avtaler på plass

Hvilke avtaler er resultatet av forhandlingene?

• Ny revidert ATB-avtale
• Ny avtale for ansatte med uregulert arbeidstid («lederavtale»)
• Ny beredskapsavtale for stabslederfunksjonen
• Ny beredskapsavtale for politimester-jour og kommunikasjons-jour
• Ny forordning for bruk av timebank – ifm. forvaltning av fleksitid

ATB-avtalen

Politiets Fellesforbund sa opp ATB-avtalen i høst og 7. februar landet partene en ny avtale som trer i kraft 1. juni 2024.

– Jeg er tilfreds med at vi har blitt enige om den viktigste særavtalen i etaten vår. Mitt håp er at den nye avtalen skal gi medlemmene våre en bedre forutsigbarhet i hverdagen. Jeg er trygg på at vår beslutning om å si opp avtalen til reforhandling var riktig. Å verne de ansatte i en tid der ressursknappheten er påtakelig er vesentlig for en fagforening, sier forbundslederen.

Hun påpeker at hun har hatt et stort fokus på arbeidstid i hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU).

– Som etat er det viktig at vi tar vare på den viktigste ressursen vi har, nemlig menneskene – og at balansen mellom våre medlemmers behov for vern i arbeidsmiljølovens forstand til enhver tid balanseres klokt mot politiets behov for fleksibel oppgaveløsning, sier Skatvold.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Felles opplæring

Hun er også fornøyd med er at partene nå er enig om felles opplæring.

– Jeg har forventninger til dette arbeidet, og er innstilt på å bidra med våre ressurser i et slikt arbeid, sier Unn Alma Skatvold.

Både forhandlingsutvalget og referansegruppen fra de ulike politidistriktene og særorganene har lagt ned en formidabel innsats.

– Jeg er stolt og imponert over mine folk som har gjennomført disse krevende forhandlingene. Både forarbeid, forankring, gjennomføring og sluttføring har gått etter planen. På vegne av forbundsstyret vil jeg benytte anledningen til å takke for innsatsen, sier forbundslederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krevende forhandlinger for alle parter

Forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, Roar Fosse, har sammen med sitt team, ledet forhandlingene.

– Det har vært et krevende løp, men jeg var forberedt på at det ikke kom til å bli enkelt. Som forhandlingsleder har jeg vært gjennom dette i to tidligere fullskala forhandlinger, så jeg visste hva som ventet oss, sier Fosse.

Han mener det finnes knapt et forhandlingstema der interessemotsetningene blir mer tydelige.

– Vår oppgave er å etablere best mulige rammer for et godt vern av de ansatte, og etablere incentiver for en forutsigbar og regulert balanse mellom våre medlemmers arbeidstid og fritid. Arbeidsgiver har også et arbeidsgiveransvar for å ivareta de ansattes arbeidsmiljø, herunder arbeidstidsbelastninger. I tillegg er det et arbeidsgiveransvar å levere en polititjeneste på en mest mulig fleksibel og kostnadseffektiv måte, samt å drifte politiet innenfor de rammer man har blitt tildelt. Det sier seg selv at dette er krevende for alle parter rundt bordet, sier forhandlingssjefen.

Formelt skal ATB-en nå forelegges hovedsammenslutningene for godkjennelse av unntakene fra arbeidsmiljøloven.

Se mer om de ulike avtalene

ATB

• Politiets Fellesforbund valgte å si opp ATB-avtalen i høst, med bakgrunn i et stort antall henvendelser over lang tid om mangel på forutsigbarhet for de ansattes arbeidstid. På bakgrunn av dette var våre hovedkrav knyttet til å sikre de ansatte bedre vern i form av forutsigbarhet. Hovedkravet var minimumsvarighet på arbeidsplaner, og det har vi lykkes med. Minimumsvarighet på arbeidsplaner blir nå 12 uker (3 mnd). Disse kan ikke sies opp midt i en arbeidsplansperiode, men ved utløp. Unntaksbestemmelser fremgår av avtalen.
• Formål og intensjon er forsterket med tanke på verneperspektivet.
• Utarbeidelse av arbeidsplaner skal nå skje i samarbeid med de tillitsvalgte, der det tidligere ikke har vært gjort.
• Praksisen med eksklusjon av arbeidsplaner i forbindelse med trening og testing er nå regulert i egen bestemmelse, og skal tjenesteplanlegges. Gamle § 3-7 er avviklet.
• Alle kurs som er pålagt, og kurs, etter- og videreutdanning som er godkjent av leder etter søknad fra arbeidstaker, anses som arbeidstid og skal tjenesteplanlegges med 7,5 timer pr. dag og 37,5 timer pr. uke.
• Omfangsbestemmelsen er utvidet til også å gjelde sjåfører ved PST og definerte ledere som ikke lenger skal ha uregulert arbeidstid
• Det har kommet inn et nytt kapittel (2A) som omhandler Nasjonalt Beredskapssenter, Livvakter, Sjåfører og Situasjonssenteret på PST – samt egne bestemmelser for politiets helikoptertjeneste. For sistnevnte gruppe blir det nå anledning til døgnvakt.
• Økonomien i avtalen er ivaretatt for alle som har vært definert i omfangsbestemmelsen.
• Det er ikke gjort endringer i mulighetene arbeidsgiver har til å sette andre grupper enn de som fremgår direkte av avtalen inn på ATB i 3 perioder, deretter for resten av avtaleperioden.
• Det er kommet inn et nytt element som heter Øvingsdøgn. Dette er en bestemmelse som danner rammene for øvingsdøgn som har en planlagt varighet på over 16 timer i døgnet.
• Det er etablert en egen bestemmelse for hvordan UEH grunnkurs, samt opptakskurs for livvakt og beredskapstroppen skal rammes inn. Hovedsaken her har vært at dette skal være arbeidstid – ikke studie. Det har sammenheng med yrkesskadedekning.
• Det er kommet på plass en bestemmelse som rammer inn forberedelser til ansatte som skal være med på tilrettelagte avhør og større hovedforhandlinger.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Avtale for ansatte med uregulert arbeidstid

• Avtalen er nå revidert. Partene har lenge hatt et ønske om å rette opp i en avtale som i beste fall har vært uryddig.
• Nivå 1 og 2 er nå kollektivt definert som ledende stillinger på et nivå som skal ha uregulert arbeidstid. Godtgjørelsen for dette er kr. 75.000,- pr år, og går inn i fastlønn og utvikler seg som en del av den.
• Det er etablert overgangsordninger for de som har vært på lederavtalen, men der forutsetningene for dette har vært dårlig fundamentert
• Regulert arbeidstid er hovedregelen. Uregulert arbeidstid må begrunnes godt.
• Les mer her >

Beredskapsavtale for stabslederfunksjonen

• Samtlige politidistrikter skal ha stabssjefsfunksjonen i beredskap 24/7/365 i løpet av 2024
• Noen politidistrikter har allerede beredskapsavtaler. Disse erstattes av ny avtale.
• Distrikter som ikke har dette blir pålagt å etablere det.
• Krav: Tilgjengelighet på telefon, raskt å kunne koble seg til PC, oppmøte på arbeidsplassen innen 2 timer ved behov.
• Beredskapen kommer i tillegg til ordinær arbeidstid, og avvikles i den arbeidsfrie perioden.
• Kompensasjon: kr. 15.000,- pr vaktuke
• Se avtale for øvrige vilkår

Beredskapsavtale for politimester-jour og kommunikasjons-jour

• Øverste leder i Politidirektorat/politidistrikt/særorgan/forvaltningsenhet/PST avgjør – etter drøfting med de tillitsvalgte - når denne avtalen skal iverksettes, for hvilke funksjoner og for hvilken/hvilke periode(r).
• Når beredskap er besluttet skal arbeidsgiver utarbeide en oversikt som viser hvilke uker/dager/tider den enkelte arbeidstaker har beredskapsvakt.
• Krav: Tilgjengelighet på telefon, raskt å kunne koble seg til PC, ikke responstidskrav til oppmøte
• Beredskapen kommer i tillegg til ordinær arbeidstid, og avvikles i den arbeidsfrie perioden.
• Kompensasjon: kr. 11.000,- pr vaktuke
• Se avtale for øvrige vilkår

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Timebank-ordning ifm. fleksitid

• Det har vært en pågående uenighet hvorvidt det er mulig å kombinere statens sentrale særavtale for fleksitid med arbeidstid regulert iht. ATB.
• For å rydde i denne situasjonen har partene nå drøftet behovet for fleksitid, samt laget rammer for bruk av fleksitid i etaten.
• Forenklet kan man dele de ansatte inn i 3 kategorier:
  • De som ikke kan benytte fleksitid (f.eks. operative mannskaper i 3-delt turnus)
  • De som absolutt kan benytte fleksitid (f.eks administrativ funksjon som jobber dagtid)
  • De som stort sett jobber dagtid, men fra tid til annen går på støttelister eller utfører jour-tjeneste
• De som absolutt kan benytte fleksitid vil følge den sentrale statlige særavtalen som før.
• Det er den siste gruppen det først og fremst er laget rammer for. Man kan ikke flekse når man har jourtjeneste. Her er det laget en egen timebank-ordning.
• Ordningen skal evalueres innen mars 2025.