AktueltLonnFordeler 83 millioner til a styrke etterforskningsfeltet

Fordeler 83 millioner til å styrke etterforskningsfeltet

Sigve Bolstad #10

Det er nå enighet om hvordan de 83 millionene til etterforskningsløftet skal fordeles. – Politiets Fellesforbund har vært opptatt av at pengene ikke skal tas fra andre enheter i politiet. Vi er derfor glade for at det nå kommer egne budsjettmidler, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

I august ble det varslet omdisponering av 83 millioner kroner til etterforskningsløftet. Politiets Fellesforbund og de øvrige fagforeningene ble nylig enige med Politidirektoratet om fordelingen av disse midlene.

Politiets Fellesforbund har over flere år jobbet med utfordringene innen etterforskningsfeltet, som er til dels store. Mangel på etterforskningskapasitet svekker rettssikkerheten og tryggheten til befolkningen. Politiets Fellesforbund har jobbet både i etaten og politisk for å løse utfordringene.

– Det som har vært krevende er både det å rekruttere og beholde kompetente ansatte til etterforskning. Dette i en tid der det fra politisk nivå samtidig har vært forventet styrking av etterforskningsfaget i politiet, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Politiets Fellesforbund har gjennom tre års innspill til statsbudsjett krevd budsjettmidler som skal benyttes til å rekruttere og beholde kvalifiserte etterforskere. Vi fikk gjennomslag for vårt krav i statsbudsjettet for 2020, med 83 millioner kroner til etterforskningsløftet.

Bedre lønnsbetingelser nødvendig for å lykkes

Etterforskningsløftet er en kvalitetsreform som er del av politireformen. Det har med det, i kjølvannet av reformen, vært gjort mye bra både med struktur og kvalitet innenfor etterforskning.

– Vår bekymring har vært at dersom dette ikke blir fulgt opp med økonomiske incentiver, som bedre lønnsbetingelser, risikerer man at etterforskningsløftet ikke får den ønskede effekten. Det hjelper ikke med god metode- og fagutvikling, om man ikke er i stand til å rekruttere og beholde kompetente ansatte, sier forbundslederen.

For Politiets Fellesforbund har det vært uaktuelt at etterforskningsløftet skulle «finansieres» av andre ansatte i politiet sin lønnsutvikling. Det måtte egne budsjettmidler til for å komme i mål med dette, og omdisponeringen for 2021 innebærer at midlene ikke tas fra noen andre enheter. Midlene skal benyttes til lønnsjustering innenfor etterforskningsfeltet i politidistriktene, Kripos og Økokrim.

Systematisk arbeid gir resultater

Politiets Fellesforbund har jobbet over år for å skape bevissthet rundt utfordringene, både i politiet og opp mot justispolitikere på Stortinget. Det er også en del av programpakken inn mot årets stortingsvalg, og har vært tema på Arendalsuka i flere år. Lokallagene har jobbet godt for dette lokalt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Bilde Kompetansekriterier 1

F.v.: Roar Fosse (forhandlingssjef), Espen Sjeggestad (forbundssekretær), Linda Verdal (forbundssekretær), Arild Hustad (forbundssekretær).

Foto: Politiets Fellesforbund

– Det kanskje viktigste bidraget for at vi har vunnet fram i denne saken, er nettopp at våre lokallag har vært tydelige på disse utfordringene, og at det har vært kommunisert fra hele organisasjonen. Det har også vært viktig med den nære dialogen med Politidirektoratet, i de perioder arbeidet har stoppet opp, for å komme videre i prosessen, sier forhandlingssjef Roar Fosse.

I tillegg til Fosse har Politiets Fellesforbund sine representanter i arbeidsgruppen for etterforskningsløftet vært forbundssekretærene Arild Hustad, Espen Sjeggestad og Linda Verdal.

Lokal fordeling av midlene

Nå er det opp til lokallagene å ta dette videre, og sammen med de øvrige partene lokalt fordele lønnsmidlene på en måte som bidrar til å styrke etterforskningsfeltets evne til å rekruttere og beholde viktige ansatte.

NB! Det lokale lønnsoppgjøret kommer like etterpå, og det handler ikke bare om de som er omfattet av etterforskningsløftet og fordelingen av de 83 millionene.

Fakta og bakgrunn

Arbeidet med etterforskningsløftet har gått i flere faser:

Fase 1

  • I 2019 fikk vi på plass nye kompetansekriterier for politibetjent 1, 2 og 3.
  • Disse kompetansekriteriene er lettere å forholde seg til enn tidligere, og ivaretar alle fagområder.
  • De har også elementer ved seg som bidrar til å stimulere til fagkarriere innen etterforskning, ved at man ved å velge etterforskning, kan rykke raskere opp i gradsystemet.
  • Automatikk ble innført, etter at man i en årrekke hadde diskutert hvorvidt det skulle være automatisk opprykk ved oppnådd kompetanse eller ikke.

Fase 2

  • Fase 2 har pågått siden slutten av 2019.
  • I denne fasen skulle man fokusere på mer enn politibetjent-stillingene, og se på hvilke andre stillingskategorier innen etterforskning som måtte prioriteres.
  • Ulike modeller har vært diskutert, og partene på sentralt nivå har ikke alltid hatt samme interesser. Dette medførte at arbeidet trakk ut i tid. Pandemien gjorde også sitt til å forsinke prosessene.
  • Arbeidet har likevel fortsatt, siden det har vært stor grad av enighet mellom partene i politiet, samt politisk nivå, om behovet for å gjøre noe.
  • Fra Politiets Fellesforbund sin side har det vært viktig å få klarhet i finansieringen, dersom man fra politiet sin side skal bruke penger på dette.
  • Under Arendalsuka 2021 fortalte assisterende politidirektør Håkon Skulstad at Politidirektoratet hadde kommet frem til at de ønsket å omdisponere 83 millioner i budsjettet, for å frigjøre midler til lønnsincentiver.
  • Partene kom da sammen igjen, og etter en ny prosess ble man enige om at midlene skal fordeles ut på politidistriktene, Kripos og Økokrim, etter egne fordelingsnøkler. Deretter skal bruken av lønnsmidlene forhandles av lokale parter på delegert nivå.
  • Midlene skal benyttes i rekruttere- og beholdesammenheng, og det følger derfor med noen føringer, som tydeliggjør hvilke områder som skal prioriteres.