Statsbudsjettet:

– Misvisende budskap fra regjeringen

Ørjand Hjortland #27 (beskåret)

– Når statsminister Jonas Gahr Støre under stort presseoppbud 16. september sier at pengene skal gå til å styrke grunnbemanningen i norsk politi, så mener vi at dette misvisende, sier forbundsnestleder Ørjan Hjortland.

Statsbudsjettet viser en tilsynelatende solid satsing på politietaten med over to milliarder kroner. Men det meste spises opp av økte pensjonskostnader, lønns- og prisvekst og investeringer i IKT. – Politiets Fellesforbund kan ikke se at det blir noen reell styrking av grunnbemanningen i politidistriktene. Dette budsjettet gir ikke flere politifolk i distriktene, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund.

Politiets Fellesforbund spilte inn et krav om 1,9 milliarder for å øke dekningsgraden i alle politidistrikt til to politi per 1000 innbyggere for 2025-budsjettet. Politiets Fellesforbund kan ikke se at dette kravet er hensyntatt i forslaget som nå foreligger.

– Politiets Fellesforbund har hatt en klar forventning om en reell styrking av grunnbemanningen i norsk politi, men det ønsket kan vi se langt etter, sier Hjortland.

– I 2024 ble politiet tilført ekstra midler i revidert nasjonalbudsjett og under budsjettsalderingen. Det var en helt nødvendig brannslukking for å kunne opprettholde et minimumsnivå av hva etaten skal levere til samfunnet. Det er i stor grad dette nødbudsjettet som nå videreføres. Når statsminister Jonas Gahrs Støre under stort presseoppbud 16. september sier at pengene skal gå til å styrke grunnbemanningen i norsk politi, så mener vi at dette misvisende, påpeker forbundsnestlederen.

Hva vil regjeringen?

Noe av det første regjeringen Støre besluttet var å øke antall studenter på Politihøgskolen til 500 per år. I juni neste år uteksamineres 500 ferdig utdannede politifolk. I tillegg er det allerede mange hundre nylig utdannende politifolk som står uten jobb, eller i beste fall har midlertidige stillinger.

– I pressemeldingen til Justis- og beredskapsdepartementet skriver de at de prioriterer å «opprettholde» bemanningen i politiet i 2025. Vi oppfatter at regjeringen ikke har ambisjoner om noen reell bemanningsøkning. Hvilke planer har regjeringen for de 500 som er ferdig utdannet i juni 2025, undrer Ørjan Hjortland.

Nabolandet satser

– Kontrasten til svensk politi er slående. I perioden 2016–2025 er det en politisk ambisjon om å øke antall politiansatte med 10 000. Den svenske regjeringen hevet høsten 2022 ambisjonen med mål om å nå en politidekning som tilsvarer gjennomsnittet i EU-landene. I EU-landene er snittet mer enn tre politifolk per 1000 innbyggere. I perioden 2017–2024 har svensk politibudsjett økt med 80 prosent, sier nestleder Hjortland.

Ikke noe om langtidsplan

Politiets Fellesforbund har lenge etterlyst større forutsigbarhet i politietaten.

– Vi jobber for å få på plass en langtidsplan for politiet. Stortinget har fattet et anmodningsvedtak om at en slik plan skal på plass, men vi ser ikke spor av dette i forslag til statsbudsjett. Det er helt nødvendig å kartlegge ressursbehovene og ambisjonsnivået for politiet for å kunne ha en mer langsiktig planlegging av etaten, sier forbundsnestlederen.

Urealistiske forventninger

Regjeringen har ved flere anledninger uttalt at politiet er budsjettvinnere. Senest i dag ble det sendt ut en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet med overskriften «2,8 milliarder til gjengpakke 2 mot ungdoms- og gjengkriminalitet». Politiets Fellesforbund mener at dette budskapet er svært misvisende.

– Vi kan ikke se at det er avsatt 2,8 milliarder i øremerkede midler til dette formålet i forslaget som foreligger. Vi mener det skapes en forventning innad i politiet og blant befolkningen som ikke er riktig, sier Ørjan Hjortland.