Statsbudsjettet viser en tilsynelatende solid satsing på politietaten med over to milliarder kroner. Men det meste spises opp av økte pensjonskostnader, lønns- og prisvekst og investeringer i IKT. – Politiets Fellesforbund kan ikke se at det blir noen reell styrking av grunnbemanningen i politidistriktene. Dette budsjettet gir ikke flere politifolk i distriktene, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund.
Politiets Fellesforbund spilte inn et krav om 1,9 milliarder for å øke dekningsgraden i alle politidistrikt til to politi per 1000 innbyggere for 2025-budsjettet. Politiets Fellesforbund kan ikke se at dette kravet er hensyntatt i forslaget som nå foreligger.
– Politiets Fellesforbund har hatt en klar forventning om en reell styrking av grunnbemanningen i norsk politi, men det ønsket kan vi se langt etter, sier Hjortland.
– I 2024 ble politiet tilført ekstra midler i revidert nasjonalbudsjett og under budsjettsalderingen. Det var en helt nødvendig brannslukking for å kunne opprettholde et minimumsnivå av hva etaten skal levere til samfunnet. Det er i stor grad dette nødbudsjettet som nå videreføres. Når statsminister Jonas Gahrs Støre under stort presseoppbud 16. september sier at pengene skal gå til å styrke grunnbemanningen i norsk politi, så mener vi at dette misvisende, påpeker forbundsnestlederen.
Hva vil regjeringen?
Noe av det første regjeringen Støre besluttet var å øke antall studenter på Politihøgskolen til 500 per år. I juni neste år uteksamineres 500 ferdig utdannede politifolk. I tillegg er det allerede mange hundre nylig utdannende politifolk som står uten jobb, eller i beste fall har midlertidige stillinger.
– I pressemeldingen til Justis- og beredskapsdepartementet skriver de at de prioriterer å «opprettholde» bemanningen i politiet i 2025. Vi oppfatter at regjeringen ikke har ambisjoner om noen reell bemanningsøkning. Hvilke planer har regjeringen for de 500 som er ferdig utdannet i juni 2025, undrer Ørjan Hjortland.
Nabolandet satser
– Kontrasten til svensk politi er slående. I perioden 2016–2025 er det en politisk ambisjon om å øke antall politiansatte med 10 000. Den svenske regjeringen hevet høsten 2022 ambisjonen med mål om å nå en politidekning som tilsvarer gjennomsnittet i EU-landene. I EU-landene er snittet mer enn tre politifolk per 1000 innbyggere. I perioden 2017–2024 har svensk politibudsjett økt med 80 prosent, sier nestleder Hjortland.
Ikke noe om langtidsplan
Politiets Fellesforbund har lenge etterlyst større forutsigbarhet i politietaten.
– Vi jobber for å få på plass en langtidsplan for politiet. Stortinget har fattet et anmodningsvedtak om at en slik plan skal på plass, men vi ser ikke spor av dette i forslag til statsbudsjett. Det er helt nødvendig å kartlegge ressursbehovene og ambisjonsnivået for politiet for å kunne ha en mer langsiktig planlegging av etaten, sier forbundsnestlederen.
Urealistiske forventninger
Regjeringen har ved flere anledninger uttalt at politiet er budsjettvinnere. Senest i dag ble det sendt ut en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet med overskriften «2,8 milliarder til gjengpakke 2 mot ungdoms- og gjengkriminalitet». Politiets Fellesforbund mener at dette budskapet er svært misvisende.
– Vi kan ikke se at det er avsatt 2,8 milliarder i øremerkede midler til dette formålet i forslaget som foreligger. Vi mener det skapes en forventning innad i politiet og blant befolkningen som ikke er riktig, sier Ørjan Hjortland.
