Politiets Fellesforbunds landsmøte ble avholdt 11.–14. november 2024 på Quality Airport Hotel Gardermoen. Les mer og se landsmøtet her >
For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
Politiets Fellesforbund har helt siden 2018 påpekt overfor Politidirektoratet at å tildele politigrader til personer i sivile stillingskoder for å omgå særaldersgrensene er ulovlig praksis. Etter å ha gått noen nye runder, er Politidirektoratet i 2022 villige til å rydde opp.
Den såkalte stillingskodesaken handlet om at arbeidsgiver, for å unngå særaldersgrense, tilsetter politifolk i sivile stillingskoder og deretter tildeler dem politigrad. Å tildele politimyndighet i sivile stillinger for å omgå særaldersgrenser mener vi ikke bare er dårlig praksis, men ulovlig.
Det startet med at politidistriktene, etter beslutning fra Politidirektoratet, begynte å tilsette polititjenestepersonell i sivil gjennomgående stillingskode (1211 - seksjonssjef), selv om jobbanalyse og utlysningstekster tilsier at det skal tilsettes politipersonell. Disse stillingene skal også ha politigrad, politiuniform og full politimyndighet.
Politiets Fellesforbund mener slik tilsetting i sivile koder er ulovlig praksis. Det er en omgåelse av aldersgrenseloven i et forsøk på å unngå særaldersgrense. I tillegg er saken svært problematisk fordi den utfordrer de plikter og rettigheter som følger for polititjenestepersonell.
Både ledere og medarbeidere i norsk politi har i mange tiår hatt en lavere aldersgrense enn den generelle, en såkalt særaldersgrense. Dette er hjemlet i § 2 i Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl., som sier at «det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.»
Stortinget har vedtatt lik særalder for politiledere og -medarbeidere. Det vil si lik særalder uavhengig av eventuelle forskjeller i «operativitetsgrad», også for politiledere opp til og med politioverbetjentsnivå. I 2018 påpekte Arbeids- og sosialdepartementet at det er Stortinget som fastsetter de lavere aldersgrensene når vilkårene endres for større grupper eller vedtaket kan ha prinsipiell betydning.
Samme år ble det også inngått ny pensjonsavtale mellom staten og hovedsammenslutningene, som slo fast at det ikke skulle gjøres noen endringer i særaldersgrensene før egne forhandlinger om det. I 2019 ble «Oversikt over aldersgrenser i staten» oppdatert. Den viser fremdeles at politistillinger har særalder, også de som er ledere.
Påstand fra Politijuristene om at utlysninger av politistillinger med særaldersgrense på ledernivåene 3 og 4 er i strid med kvalifikasjonsprinsippet kom allerede i 2017. Politidirektoratet tok raskt standpunkt og hevdet at særaldersgrense i stillingene ville være ulovlig og at det må stilles et operativitetskrav for at stillingskoder med særalder skal kunne benyttes.
I et brev sendt 15. februar 2018 slo Politidirektoratet fast at ledere som skal ha alminnelig politimyndighet må ansettes i gjennomgående stillingskode 1211 - seksjonssjef og så tildeles grad som politioverbetjent. For å omgå særaldersgrenser startet Politidirektoratet dermed å tildele politigrader til personer i sivile stillingskoder.
Politiets Fellesforbund mener denne fremgangsmåten er både ulovlig og tariffstridig.
Vi mener at politilovens § 20 ikke tillater politidistriktene å tildele politigrader. Samtidig strider fremgangsmåten mot aldersgrenseloven og Stortingets vedtak der politioverbetjenter pålegges særalder. Til slutt er den tariffstridig gjennom at arbeidsgiver unnlater å benytte stillingskoden «politioverbetjent» for politioverbetjenter (hovedtariffavtalen § 3 nummer 1).
Politiets Fellesforbund så seg derfor nødt til å forfølge dette rettslig gjennom å ta ut stevning mot staten høsten 2018. Vårt ønske var å få behandlet de nevnte problemstillinger, men saken fikk dessverre kun et prosessuelt fokus. Det vil si at det som ble behandlet var hvordan saken kan behandles i retten. Det sentrale spørsmålet ble om domstolene kunne avsi dom om alle slike tilsettinger generelt eller om disse måtte avgjøres som dom i enkeltsaker.
Behandling i tingretten og lagmannsretten foregikk gjennom 2019. Høyesterett avsa 19. mai 2020 kjennelse som endelig slo fast at vi ikke for de alminnelige domstolene kan få prøvd spørsmålet om det generelt er adgang til å tilsette arbeidstakere med politimyndighet i sivile stillinger. Det Høyesterett her egentlig slo fast var at Politidirektoratet ikke ble regnet som arbeidsgiver som det kunne anlegges sak mot her, men plasserte i stedet arbeidsgiveransvaret til det enkelte politidistrikt.
Dette er etter Politiets Fellesforbunds syn uheldig, særlig av hensyn til en effektiv avklaring for både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det hadde vært bedre å få en endelig avklaring på det generelle spørsmålet raskest mulig.
Gjennom prøvingen av dette prosessuelle spørsmålet om saksbehandlingen, synes partene og domstolene å legge til grunn at Politiets Fellesforbunds enkelte medlemmer likevel kan prøve spørsmålet om tilsettingene. Det betyr at det fortsatt er mulig å prøve saken videre for retten, gjennom å løfte enkeltsaker fra enkeltmedlemmer som rammes av dette.
Etter Høyesteretts kjennelse så innhentet vi flere eksterne utredninger og vurderinger som kun styrket vårt syn. Saken kan i tillegg representere et brudd på tariffavtaleverket, som da kan behandles for Arbeidsretten, som er særdomstol for behandling av tarifftvister mellom partene i arbeidslivet.
I januar 2021 snudde Politidirektoratet og sa de nå ønsket å stoppe kombinasjonen av sivil stillingskode og tildeling av politigrad. Politiets Fellesforbund var da fornøyd med at Politidirektoratet endelig så ut til å skulle avvikle en praksis som åpenbart har vært helt feil.
Sommeren 2021 kom det likevel et nytt angrep på særaldersgrensene. Gjennom arbeidet med innføring av kjønnsnøytrale titler i politiet varslet Politidirektoratet endringer i bruk av stillingskode for ledere. Direktoratet besluttet da at lederstillinger skulle tilsettes med bruk av stillingskode 0326 lensmann. Dette resulterte i varierende og ulogisk kombinasjon av stillingskode, politigrad og funksjonstittel, i et forsøk på å fjerne særaldersgrensene for alle stillinger som ikke har «vesentlig operativt arbeid». Politiets Fellesforbund hadde overhodet ikke vært involvert i dette arbeidet, og reagerte sterkt. Selv om lensmann er en politistillingskode, mener vi dette er en feilaktig bruk av koden etter hovedtariffavtalens § 3.
Politiets Fellesforbund har hele veien vært åpne for å diskutere endringer i aldersgrensene, men krever at alt ses på i en helhet. Det må skje i en samlet prosess med partene, som avtalt i 2018.
Politiets Fellesforbund kommer ikke
til å gi seg i denne saken. Spørsmålet gjelder en rekke av våre medlemmer, og PolitietsF har ytt juridisk bistand til de medlemmene som har ønsket det.
Vi søker nå realitetsbehandling i flere forskjellige spor og ga juridisk bistand til flere av våre medlemmer som var berørt
av denne saken.
I 2022 skjer det omsider positiv utvikling i stillingskodesaken. Vi opplever at Politidirektoratet nå har lyttet til Politiets Fellesforbund og kommer oss i møte med å gå inn for å finne en løsning som fungerer, i tråd med det vi har foreslått. Rammene som nå er lagt fram virker lovende. Dette innebærer endringene:
