Hopp til hovedinnhold

Tidligere lønnsoppgjør

Her kan du lese mer om tidligere års lønnsoppgjør.

En samling norske mynter med hull i midten ligger spredt på et bord

Lønnsoppgjøret 2025

I 2025 var det mellomoppgjør. Det betyr at det som regel bare forhandles om lønnsjusteringer. Dette til forskjell fra et hovedoppgjør, hvor det inngås nye hovedtariffavtaler for en periode på to år og med det forhandles om alle elementene i avtalene, som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

Lønnsforhandlingene i staten startet 24. april. Forhandlingene har frist onsdag 30. april kl. 24.00 (ved midnatt, natt til 1. mai), hvor det enten blir enighet eller brudd i forhandlingene. Det ble enighet.

Hadde det blitt brudd, ville oppgjøret gått til mekling hos Riksmekleren, som ville startet i mai og hatt frist tirsdag 27. mai (ved midnatt, natt til 28. mai). Det kan mekles på overtid. I en mekling blir det enten enighet eller brudd/konflikt. Blir det ikke enighet, blir det streik.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet representerer staten i forhandlingene. Hovedsammenslutningene i staten er Unio, Akademikerne, LO Stat og YS Stat. Politiets Fellesforbund er med i Unio.

Gå til Unios nettside for lønnsoppgjøret 2025 >⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Spørsmål og svar om ny minstelønn i politiet

Artikler om lønnsoppgjøret 2025

Digitalt medlemsmøte om lønnsoppgjøret i staten

Videoen vises fra YouTube, som kan lagre informasjonskapsler.

Valget gjelder alt eksternt innhold på nettstedet.

Se opptak av digitalt medlemsmøte om lønnsoppgjøret i staten 2025 >

Lønnsoppgjøret 2024

I 2024 var det hovedtariffoppgjør. Det betyr at det inngås nye hovedtariffavtaler for en periode på to år og med det forhandles om alle elementene i avtalene, som lønn, pensjon og fellesbestemmelser. Dette til forskjell fra et mellomoppgjør, hvor det som regel bare forhandles om lønnsjusteringer.

Lønnsforhandlingene i staten startet mandag 22. april kl. 12.00. Disse hadde frist tirsdag 30. april kl. 24.00 (ved midnatt, natt til 1. mai). Det ble brudd i forhandlingene.

Mekling hos Riksmekleren startet torsdag 2. mai og hadde frist torsdag 23. mai kl. 24.00 (ved midnatt, natt til 24. mai). Etter mekling på overtid ble det brudd fredag morgen 24. mai. Dermed ble det streik. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd for å stanse Unio-streiken onsdag 5. juni.

Rikslønnsnemnda behandlet statsoppgjøret for Unio 7. november og kom med sin kjennelse⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) 20. november, hvor Unio fikk medhold i Rikslønnsnemnda. Forberedende møter mellom arbeidsgiver (POD) og organisasjonene på virksomhetsnivå ble ferdig 10. desember 2024, med konklusjon at hele potten delegeres uten føringer. Deretter ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i politidistrikt, særorgan og forvaltningsorgan, med frist 15. februar 2025.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet representerer staten i forhandlingene. Hovedsammenslutningene i staten er Unio, Akademikerne, LO Stat og YS Stat. Politiets Fellesforbund er med i Unio.

Gå til Unios nettside for lønnsoppgjøret 2024 >⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Artikler om lønnsoppgjøret 2024

Alt om streiken i 2024

  • Vi var i streik – utdanning, ansvar og kompetanse må lønne seg, også i staten! Staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker. Derfor var Unio i streik i staten. Her finner du alt om streiken

Videoen vises fra YouTube, som kan lagre informasjonskapsler.

Valget gjelder alt eksternt innhold på nettstedet.

Se Unios streikesending her

Lønnsoppgjøret 2023

I 2023 var det mellomoppgjør. Det betyr at det bare ble forhandlet om lønnsjusteringer. Dette til forskjell fra et hovedoppgjør, hvor det forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen, som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

Lønnsforhandlingene i staten startet 27. april 2023. Disse hadde frist søndag 30. april (midnatt), hvor det enten blir enighet eller brudd. Lørdag 29. april ble det enighet mellom Unio og staten i lønnsoppgjøret. Fredag 7. juli ble det enighet i lokalt lønnsoppgjør i politiet og årets lønnsforhandlinger kom i mål.

> Gå til: Unios nettside for lønnsoppgjøret 2023⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Artikler om lønnsoppgjøret 2023

Lønnsoppgjøret 2022

I 2022 var det hovedtariffoppgjør. Det betyr at det ble forhandlet om alle elementene i hovedtariffavtalen, som lønn, pensjon og fellesbestemmelser. Dette til forskjell fra et mellomoppgjør, hvor det som regel bare forhandles om lønnsjusteringer.

Lønnsforhandlingene i staten startet 20. april 2022, og hadde frist til 30. april 2022. Det ble brudd i forhandlingene 29. april 2022, og det gikk da til mekling hos Riksmekleren. Fristen for å bli enig der var ved midnatt natt til 24. mai 2022. Nesten 18 timer på overtid ble det enighet om en løsning, inkludert ny tariffavtale i staten. I uravstemningen sa 83 prosent av medlemmene i Unio stat ja til den nye avtalen.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

> Gå til: Unios nettside for lønnsoppgjøret 2022⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Ny tariffavtale i staten

Artikler om lønnsoppgjøret 2022

Lønnsoppgjøret 2021

Lønnsoppgjøret i 2021 var et mellomoppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det som regel bare om lønnsjusteringer.

Mens industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i 2020, var lønnsveksten i staten på bare 1,8 prosent. Differansen i kroner utgjør 432 millioner, altså at statsansatte gikk glipp av nesten en halv milliard sammenlignet med resultatet i industrien. Per statsansatt utgjør dette i gjennomsnitt 2700 kroner.

Forhandlingene i lønnsoppgjøret for staten startet mandag 26. april 2021. Partene hadde frist til midnatt natt til lørdag 1. mai for å komme til enighet. Torsdag 29. april ble det brudd i forhandlingene. Oppgjøret gikk da videre til riksmekleren. Meklingen startet 25. mai, med frist ved midnatt 27. mai. 17 timer på overtid av meklingsfristen ble det enighet. Les mer om resultatet her.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

> Gå til: Unios nettside for lønnsoppgjøret 2021⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Artikler om lønnsoppgjøret 2021

Lønnsoppgjøret 2014

Lønnsoppgjøret i 2014 var et hovedtariffoppgjør. Oppgjøret endte med enighet etter mekling 26. mai 2014.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2013

Lønnsoppgjøret i 2013 var et mellomoppgjør. Oppgjøret endte med enighet i forhandlingene 30. april 2013.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2011

Lønnsoppgjøret i 2011 var et mellomoppgjør. Oppgjøret endte med enighet i forhandlingene 29. april 2011.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2009

Lønnsoppgjøret i 2009 var et mellomoppgjør. Oppgjøret startet med utveksling av krav mellom staten og hovedsammenslutningene 3. april 2009, og endte med enighet etter mekling 4. juni 2009.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2008

Lønnsoppgjøret i 2008 var et hovedtariffoppgjør. Oppgjøret startet med utveksling av krav mellom staten og hovedsammenslutningene 4. april 2008, og endte med enighet etter mekling 23. mai 2008.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2007

Lønnsoppgjøret 2006

Lønnsoppgjøret i 2006 var et hovedtariffoppgjør. Oppgjøret startet med utveksling av krav mellom staten og hovedsammenslutningene 31. mars 2006, og endte med enighet etter mekling.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2005

Lønnsoppgjøret i 2005 var et mellomoppgjør. Oppgjøret startet med utveksling av krav mellom staten og hovedsammenslutningene 20. april 2005, og endte med enighet i forhandlingene.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lønnsoppgjøret 2004

Lønnsoppgjøret i 2004 var et hovedtariffoppgjør.

Lønnsoppgjøret 2002

Lønnsoppgjøret i 2002 var et hovedtariffoppgjør. Oppgjøret endte med enighet i forhandlingene.

Les mer om oppgjøret på Unios nettsider.⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)

Lær mer om dine rettigheter

Utforsk kunnskapsbasen vår for å få svar på det du lurer på.

Bli en del av fellesskapet som stiller opp for deg

Som medlem i Politiets Fellesforbund får du ryggen fri — enten du trenger juridisk støtte, svar om lønnsrettigheter eller hjelp i en krevende personalsak. Vi er der når det gjelder.

Over 17 000 ansatte i norsk politi har valgt Politiets Fellesforbund. Det er ikke uten grunn.

Hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsbrev

Se vår personvernerklæring her